Rette u-ektefolk!

Vi har lenge spøkt med at vi, jeg og Kenneth, skal gifte oss når vi uteksamineres fra HiH vist begge fortsatt er single da. Og da det ble opp og avgjort at vi skulle dra til Ghana ble spøken dratt enda litt lengre, siden jeg ble oppfordret til å bruke giftering under oppholdet der, for å få gå i fred.

Så omsorgsfull som våre kjære medstudenter er tok de i mai affære og rett og slett holdt en vielsessermoni for oss! Det var Beate, komikeren og revyartisten blandt oss, som kom opp med den gode ideenen som både jeg og Kenneth var helt uvitende om.

Det var skolesamlingen i uke 22, når vi bodde på campingen i Tromsø at det fant sted. Alle hadde blitt enige om en dag der vi skulle ha stor grillfest, som en slags sommeravsluttning. Vi grilla og koset oss, men jeg la merke til at etter hvert ble en og en tatt med inn i en av hyttene. Etter et par minutter kom de ut igjen, uten et ord om hva som foregikk. Jeg og Kenneth var selvfølgelig ikke bland de som ble tatt inn i hytten og forble derfor uvitende om hva som foregikk bak kulissene (til undertegnedes store frustrasjon, siden jeg er overdrevent nysgjerrig og hater å ikke vite hva som foregår).

Grillfesten gikk "rolig" for seg, og vi satt alle ved bordet og spiste da Beate kommer ut med dopapir rundt halsen, et rødvinsglass i hånden og en sneip i munnviken, hvorpå hele forsamlingen (bortsett fra meg og Kenneth selvfølgelig) reiser seg og synger (til den melodien de spiller når brudeparet går inn i kirken):

"No skal det skje, og vi må nesten be,

Kenneth og Gunn må begge frem hit gå.

Til Ghana dokker fær, mykje kan skje dær.

Tryggast kan det vær, og ha kværandre kjær.

En vielse må tell, og den e jo reell.

Stå no framførr presten, så ordne ho resten"

Vi må altså reise oss og går frem til presten som nipper av rødvinsglasset sitt. Hun tar et heftig trekk av røyken, kaster den på bakken og tramper på den, tar et magadrag med luft og begynner (husk, dette går på kav Finsnesdialekt!):

Kjære Kenneth,

Love du å ta godt vare på ho Gunn, som ved di sia står, no når dokker reise tel den store verden? Love du å påse at ho ikkje ryk ut i en forelskelse eller nåkka anna ulumskhete som vil kunne ende i en håpløs situasjon? Love du å se tell at ho gjør det ho skal, at ho ikkje lar sæ lede inn i firstelsen tell å gjøre det æ å mange andre med mæ egentlig har løst tell å gjøre?

-JA

Kjære Gunn,

Enn du, kan du love oss at du skal ta godt vare på han Kenneth på denna reisen, at du skal påse at han ikkje rote sæ bort i andre kvinnfolk, blir lurt med på nåka lugubre greier som kan føre til livslange bånd? Kan du også påse at han får i seg mat med næring i, at han ikkje går sulten eller tørst under oppholdet?

-*knis*JA

Så kom ringpåsettelsen, og Beate har virkelig gjort seg flid i å planlegge dette bryllupet nøye, ikke bare hadde hun skrevet alt det du har lest her til nå selv, hun hadde også gått til innkjøp av ringer. En svart og en rosa, begge med bart!

Da kjære Kenneth og Gunn,

Æ skynde mæ å erklære dokker to førr rette u-ektefolk under oppholdet i Ghana.

Dokker har no lovd denna forsamlinga at dokker skal ta vare på kværandre i de 3 mnd denna praksisreisen pågår. Detta innebær evig troskap førr kvørandre og førr oss fra den dagen dokker forlate norsk jord - og tell den dagen dokker begge plante føttern trygt på landejorda vårres igjen.

Vi ønsker dokker en rektig god reise og lykke tell på ferden ut i den store verden! -Å se gjerne på denna turen som en bryllupsreise <3 

Så, om 4 dager forlater jeg og Kenneth norsk jord, som rette u-ektefolk! Takk til kjære Beate og resten av de elskede medstudentene våre!

Altså FIRE dager til avreise!!

-Gunn