Istanbul oppholdet

Vi lander på Akturk flyplass kl 17.00. Vi er vel litt fornøyde med at vi slipper og vente på koffertene for dem blir liggende til i morgen da vi skal videre til Accra. Men det er selvfølgelig et hav av mennesker på flyplassen, og hva betyr det? Jo selvfølgelig kø, og ikke bare en, men to. Første køen er for å kjøpe visum, selv om vi bare skal være i et døgn. Og neste er passkontrollkø som er så lang at langt virker kort??? Definer den som kan...

Når vi først kommer ut av den plassen (the terminal) hvor man ikke bør ha agorafobi, skal vi lete etter en buss som skal kjøre oss til hotelet vi skal tilbringe natten. Vi spaserer opp og ned, frem og tilbake å finner busser som skal til alle Istanbul`s hoteller bortsett fra vårt, så det ender med en taxi istedenfor. Der ender det med at vi blir "lurt" for første, men mest sansynnelig ikke siste gang på turen. For han sjåføren mente at tyrkiske lire var mer verdt enn Euro (noe som selvfølgelig ikke stemmer) og siden vi hadde bare Euro skulle sjåføren regne det om for oss. Så det førte til at en tur som kostet 5 tyrkiske lire regnet han om til 15 Euro, så han hadde regnet motsatt av virkeligheten, og ikke nok med det men vi fikk tilbake  5 tyrkiske lire etter å ha levert 20 Euro... Så han sjåføren tok nok kvelden og inviterte kona si på middag umiddelbart...

Ankomsten på hotellet går greit og vi spaserer blide og fornøyde opp til rommet, slenger oss ned på sengen for å oppdatere oss litt på facebook, snapchat og diverse. Da finner vi ut at WiFi i Tyrkia ikke er helt det samme som i Norge....

Vi kunne gjerne komme ned i resepsjonen og hente kabel, men hvor i alle dager skal vi plugge inn den i Iphonen???

Da kom Gunn med et lurt forslag om at vi skulle ta en seightseeing i Istanbul, så vi trasker bort til trikkestasjonen rett ved hotellet og kjøper oss "trikkebilletter"

Vi fant oss en flott gate restaurant for å få i kroppene litt føde og veske. Vi prøvde oss på og bestille en Efes men det hadde dem ikke. Så det endte med en flaske vann i Gunn størrelse....

Hjemturen med trikken var derimot ikke i Gunn størrelse, hun måtte stå på tå for å rekke opp til håndtakene...

Vel tilbake på hotellet skulle vi ta kvelden, men oppdaget først en artig finesse på toalettene her i Tyrkia

Vi oppdaterer vår spennende reise med jevne mellomrom når det finnes tilgjengelig nett.. På gjensyn

-Kenneth-