Oppussing av klasserommet på CAS

Jeg bestemte meg veldig tidlig for at jeg hadde lyst til og gjøre klasserommet til barna på CAS litt mer tiltrekkende og være i. For sånn som stolene og pultene så ut når vi kom hit var ikke spesielt fint. Og Afrikanerne er veldig opptatt av farger så da tenkte jeg at det kunne være ålreit og male både pulter og stoler. Jeg henvendte meg til Brother Jos som er direktøren på senteret og fortalte om mine planer, han syntes dette var en kjempe god idé, men jeg måtte koste det selv dersom det skulle bli noe av. Så den totale kostnaden på alt ble ca 250 Cedi som er ca 750 norske. Og i den prisen var åtte liters bokser med maling i fire forskjellige farger, to 5 liters spann med anti rust maling, pensler, white spirit og alt som ellers hører med, og også 10 Cedi i motivasjonspenger til barna som deltok.

Som dere ser var det ikke så veldig ålreit før vi begynte, men barna liker godt at det blir litt fargerikt i klasserommet når vi blir ferdig.

Her er barna i full gang med maling, dette var jo noe av intensjonen min med hele prosjektet at barna skulle delta, men her nede har personalet et litt annet syn på saker og ting så det viktigste er ikke å delta men at resultatet blir bra. Så som dere skjønner er det ikke så viktig med mestringsfølelse og lignende. Jeg var opptatt av å si ifra at jeg syntes det var viktigere med deltagelsen, men ble ikke hørt noe videre på det. Så etter at barna hadde gjort sitt gikk personalet over for å gjøre siste finish. Det var mange av barna som stortrivdes når dem malte, og prosjektet pågikk i tre uker så det var mange forskjellige som deltok, men det var også gjenngangere noe jeg syntes var fint og se, kanskje de en gang ville tenke på en karriere innen maling.

Resultatet ble kjempe bra og både personal og barn var fornøyde.

-Kenneth-

Cape Coast

Tidlig fredag morgen, faktisk så tidlig som 05.30, tok vi og vernepleierstudentene, Cecilie og Benita, taxi inn til Accra for å ta buss videre til Cape Coast. Bussene her går ikke til bestemte tidspunkter men når bussene er fulle, og bussen er ikke full før det bokstavelig talt ikke er plass til flere mennesker. De satt gjerne tre personer på et sete, komfort er ikke så nøye!

Full buss, tre på et sete bl.a

Vi trodde vi hadde klart å kapre hele baksete for oss selv, så vi vertfall hadde litt plass. Men neida! De oppdaget at det var et sete ledig og en av Afrikas største menn kom og skviset seg inn mellom oss. Den Afrikanske mannen, som vi fant ut heter John, viste seg å være veldig hyggelig. Han satt og fortalte og forklarte om det vi så på ruten. Da han spurte hvor vi skulle bo og hvordan vi kom oss dit fra busstasjonen i Cape Coast, og vi svarte at vi skulle ta taxi, tilbød han oss skyss. Han hadde nemlig en sjåfør som kunne hente bilen hans og komme og hente både han og oss på busstasjonen. Videre skulle John selv bli kjørt til kontoret sitt mens sjåføren kunne bruke hans private bil til å kjøre oss til hotellet vårt i Elmina, et lite stykke utenfor Cape Coast.

Vi takket selvfølgelig ja til dette tilbudet! Så John tok opp telefonen og ringte denne sjåføren, kalt Littel John, og avtalte alt. Da vi nærmet oss Cape Cosat kastet John bilnøklene ut av rutet på et busstopp, en jente tok i mot dem med beskjed om å gi de til Littel John. Så når vi var fremme på busstasjonen kom Littel John, som viste seg å være vertfall et hode høyere enn John, og plukket oss opp. De tok oss med på en kort sightsing i Cape Coast før det bar videre til Johns kontor. Der måtte vi selvfølgelig bli med inn å se, og vi fikk tatt noen bilder av oss sammen.

John på kontoret sitt

Så var vi klare til å reise videre til Elmina. Men, da viste det seg at Littel John ikke kunne veien til hotellet vårt, så John måtte bli med på resten av tur vår og. Så da var vi igjen en i overlast i bilen, men det har jo absolutt ingen ting å si her i Afrika. Etter en kort kjøretur med guiding fra John kom vi frem til en trivelig liten fiskerlandsby med lukter, lyder og utrolig masse å se. Hotellet vårt var et nett lite steinhus som lå nede ved sjøen, der alle båtene kom inn til byen etter fiske. Det lå og rett ved Elmina castel.

Vi skjekket inn på hotellet og hev i oss en matbit, så var vi klare til å rusle bort for å se og høre om Elmina Castels historie. Elmina Castel var det fortet sør for Sahara som det ble sendt flest slaver fra. Dit ble det brakt så mange som 3 millioner slaver, men bare 1/3 av de ble solgt, 2/3 av dem døde under oppholdet. Først var det portugisere som eide slottet, etterhvert ble de bekjempet av tyskere og de overtok slavehandelen. Så kom britene og bekjempet tyskerene og fortet var britisk eiendom helt til Ghana ble selvstendig i 1957. Det var ikke europeerene som fanget slavene,det var afrikanere som solgte hverandre, krigsfanger fra stammekriger, som byttet mennesker mot varer som silke, krydder og te. Det var en mørk og uhyggelig historie vi fikk høre på den guidede rundturen, og det var absolutt gripende.

Etter besøket på fortet ruslet vi litt rundt i Elmina før vi tok taxi inn til Cape Coast for å finne en minibank og litt middagsmat. Vi fant en sjarmerende restaurant nede ved stranden der vi fikk god mat og selvfølgelig Club, vårt favorittlokaløl.

Etter middag og øl dro vi tilbake til Elmina der det bled enda litt mer øl. Vi avsluttet en veldig bra dag med et nattbad i havet før vi tok tidlig kvelden (etter enda øl) siden vi skulle tidlig opp og oppleve enda mer av Cape Coast.

Etter en god natts søvn stod vi altså tidlig opp, spiste frokost og begynte jakten på en taxi som kunne ta oss til Kakum National Park, en regnskog noen mil inn i landet. Vi var selvfølgelig heldige og fant en taxisjåfør som med en rimelig pris ville følge oss hele dagen. Han fulgte oss faktisk inn i Kakum og hjalp oss (les: snek i køen) med å få billetter til Canopy Walkway. Canopy Walkway er en tretoppvandring inne i regnskogen bestående av hengebroer som går fra tretopp til tretopp. Man kan velge om man vil gå over tre eller syv hengebroer. Kenneth har høyde skrekk, men den overvant han (med en god del svette som betaling) og vi gikk alle syv hengebroene. Det var en utrolig morsom opplevelse!

Vi avsluttet besøket i Kakum med en kokosnøtt og palmvine. Vi kjøpte en flaske med palmvine men vi klarte oss med en slurk hver, ikke det beste vi har smakt med andre ord. Så gikk turen videre til Hans Cottage der det er en krokodilledam. For den nette pris av 3 cedi (9kr) fikk vil til å med klappe en av de!

Så var det igjen inn i taxien med snuta mot Cape Coast. Der kastet vi i oss en lunsj, og en Club selvfølgelig,  før vi gikk opp for å se på Cape Coast castel det andre av tre slavefort i Ghana. Her var den guidede turen så full at vi valgte heller å bare rusle rundt for oss selv og se på fortet siden vi hadde hørt historien i går.

Så var eventyret vårt i Cape Coast over og vi vendte tilbake til busstasjonen for å finne en overfylt buss tilbake til Accra. Det var en morsom tur med latter opplevelser og en god porsjon flaks. 

- Gunn

Sykepleierene

I går var vi ute og feiret bursdagen til Kristine, en av sykepleierstudentene. Da fikk jeg tatt noen bilder av de, så nå skal dere få se de fem sykepleierstudentene vi bor sammen med!

F.v Kristine, Eileen og Elisabeth

Lona og Hanne

Fem hyggelige jenter som vi nok i løpet av de neste 6 ukene kommer til å bli godt kjent med.

I morgen reiser jeg, Kenneth, Cecilie og Benita (vernepleierstudentene) til Cape Coast. Der skal vi besøke gamle fort som ble brukt til slavehandel og vi skal til Kakum national park der det er en tretoppvandring inne i jungelen kalt Canopy Walkway. Så nå ser vi frem til en spennende helg, vi skal fortelle dere alt om den så fort vi er hjemme igjen!

- Gunn

Stranden

I går fikk vi endelig rota oss til å reise på stranden. Vi har jo hver helg besøkt hotellbassenger men aldri vert helt nede ved havet. Grunnen til det er fordi vi har fått høre at vannet og stranden er skittent og at det er så mye undervannstrømmer at det er farlig å bade i havet. Det som møtte oss var akkurat det. En strand full av søppel og det fløyt søppel rundt i vannet. Kenneth ville like vell prøve å bade, bare for å ha gjort det. Men han snudde fort da strømmen var så sterk at han bare så vidt klarte å holde seg på beina. Det er synd at de har problemer med søppel i Ghana, for stranden er egentlig veldig fin.

Søppel...

Benita, Maxwel, Kenneth og Cecilie

Mer søppel..

Og enda mer søppel..

-Gunn

En dag i Osu

Denne lørdagen har  jeg, Kenneth, Cecilie og Maxwill, brukt på å tusle rundt i Osu, sentrum av Accra. Maxwill er naboen til Cecilie og Benita, han hadde veldig lyst til å å vise oss rundt og det takket vi gledelig ja til!

Vi begynte med en gåtur opp og ned Oxford street. Det er den dyreste handlegaten i Accra, men i forhold til norske priser kan vi vell ikke akkurat kalle det dyrt. Her var vi inne i en butikk som solgte stoffer. Siden vi alle har planer om å få sydd oss noen afrikanske klær ble det litt handling her. Maxwill er skredder, så det er han som har fått oppdraget med å sy. Her fikk vi og kjøpt oss ”ekte” Ray Ban solbriller, jeg til 10 Cedi (30kr) og Cecilie som er litt flinkere til å prute til bare 5 Cedi (15kr). I Oxford street kjøpte Maxwill kokosnøtt til oss siden ingen av oss hadde prøvd å drikke det før. Kenneth og Cecilie syntes det var veldig godt, jeg for min del kommer nok ikke til å drikke kokosvann igjen.

Så dro vi videre til Accra street som er en mye travlere gate. Accra street har mer salgsboder og er som et marked. Her var det mennesker, biler og boder om hverandre. Når vi gikk ned over gaten som var helt stappet full med mennesker kjente jeg at noen dro i sekken min. Da jeg snudde meg så jeg en mann som dro til seg hånden og lommen som pengene mine lå i var åpnet og tom. Jeg ropte til han at han skulle gi meg tilbake pengene mine, men det hørte han selvfølgelig ikke på. Så jeg ropte til Maxwill som gikk litt fremfor at pengene mine hadde blitt stjålet.

Maxwill kom løpende og grep tak i mannen, men han ville jo selvfølgelig ikke innrømme hva han hadde gjort og gi tilbake pengene. Maxwill holdt han igjen og de stod og ropte til hverandre. Nå hadde hele gaten fått med seg hva som hadde skjedd og alle holdt opp med sitt og ble med i krangelen. Bilene stoppet og tutet, mennesker ropte, skrek og hyttet med nevene, det var helt kaos! I Ghana er det nulltoleranse for tyveri, noe som kom godt frem i sinnet alle hadde mot tyven.

Maxwill stod og diskuterte med tyven mens han hold han fast og prøvde å tømme lommene hans. Da tyven skjønte at han ikke kom seg fri fra grepet til Maxwill prøvde han å biten han i hånden. Det første til at Maxwill hoppet på han og dengte løs, noe han fikk han hjelp til av en av tilskuerne og det ble et lite basketak før tyven kom seg på beina og sprang avgårde. Maxwill og hans venn i kampen la på sprang etter han og forsvant. Alt dette skjedde på under et minutt, jeg, Kenneth og Cecilie stod igjen forvirrede og skjønte egentlig ikke helt va som hadde skjedd. Alle menneskene rundt kom bort til oss og fortalte oss hvor lei de var for at dette hadde skjedd. Det var tydelig at den slags oppførsel ikke var noe ghaneserene ville forbindes med. De tok godt vare på oss til Maxwill kom tilbake noen minutter etterpå. Han fikk ikke tilbake pengene men tyven fikk seg vist en liten lærepenge. Jeg ble spurt om jeg ville gå til politiet med saken men det takket jeg nei til, det var ikke store summen (ca 200 kr) som hadde blitt stjålet, så jeg lot det være. Men fy for en opplevelse! Jammen skal jeg si det er et godt samhold blant ghaneserene, det var helt utrolig hvordan alle på sekunder hadde fått med seg hav som skjedde og holdt sammen om at det var uakseptabelt!

Dette er stedet jeg ble ranet på, bilde ble att bare sekunder før det skjedde

Vi roet oss ned og fortsatte med handleturen vår, life goes on som de sier. Men nå gikk vi alle med sekken på magen for vi ønsket ikke en slik episode til!

Resten av turen gikk smerte fritt og episoden med tyven ble egentlig veldig komisk når vi fikk det litt på avstand. Vi avsluttet med en lunsj før vi tok Trotro tilbake til bydelen vi bor i. Før vi dro hjem stakk vi innom systuen til Maxwill og tok en øl mens han fikk tatt mål av oss så han kan få begynt syingen.  Alt i alt en veldig fin dag! Å bli ranet i Afrika er jo og en opplevelse.

Blid gjeng på bakerste rad i trotroen

Maxwill tar mål av Kenneth 

-Gunn

Folk med ting på hodet.. rett og slett!

Her nede bærer de ikke med hendene, de bærer med hodet! Vekt og størelse har ingen ting å si, de slenger det opp på hode og trasker avgårde. Som vi har fortalt tidligere (tror jeg) selger mange det de har til hatt, det er alt fra frukt til vaskepulver til bildeler +++. Så nå tenkte vi at vi skal gi dere en liten bildeserie av folk med ting på hodet, rett og slett.

Bensintank til bil

Bruskasse

Oppvask

Rundstykker

Såper og vaskepulver

En krak fylt med alt mulig rart

Møbler

Plastkanner

Puter

Vaskekluter

Ganske imponerende! Og dette er bare en liten brøkdel av hva vi har sett. Jeg synes jo dette var noe som var verdt å kunne, så jeg har rett og slett lært meg det!

TADAAAA!

Til slutt må jeg legge til at vi i kveld hadde en veldig hyggelig middag med sykepleierene og fikk da også spurt de om hva de egentlig syntes om den "lille" spøken vår. Da de hadde sett lappene hadde de tenkt at dette kom til å bli to jævlige måneder, men da de fik høre at det var en spøk syns de det var bare morsomt. Heldig vis!

- Gunn