Og tittelen dagens helt går tiiiiil......

.... hvertfall ikke Kenneth. Den går til GUUUUNN!! Hvorfor? Jo, nå skal dere få høre.

Vi satt på verandaen å koset og da Gunn med et hjerteskjærende skrik spratt opp fra sofaen, snubla ned to trappetrinn og kræsjet inn i døren. Kenneth bled skremt av hylet og spratt opp av stolen, men skjønte ikke va som hadde skjedd.

Gunn satt hikstende/hulkende nede ved trappa og sa "insekt! Insekt!". Da så Kenneth det Gunn hadde sett, et jævla stort, svart og flyvende (var jo bare det som manglet) insekt. Millisekunder etterpå hadde han revet opp døra og var på tur ned.

Men nå hadde Gunn fått roet seg ørlite grann etter sjokket og var litt nysjerrig. Insektet hadde kræsjet i lampen med et høyt smell (det var altså tydelig et veldig hardt insekt) og landet på gulvet. Hun nærmet seg forsiktig. Det var en DIGER bille! Som Kenneth sa "detta må væra det største som verden har å tilby når det kommer til kategorien bille". Jævlig stygg var den og!

Så, nå var valget, få den fjernet eller aldrig bruke takterassen igjen i frykt for hvor billen kan være. Kenneth fant kosten men viste ikke tegn til å skulle bruke den. Gunn på sin side gikk og hentet kameraet, dette måtte jo på bilde! 

Sånn, nå var det tid for å gjøre noe med dette monsteret som hadde invadert vårt favorittavslappingsområde. "Detta må du jørra!" sa Kenneth, "jævla pinglemeinn" sa Gunn. Så starten det som føltes som en times lang kamp for å få satt et syltetøyglass over kjempen uten intimgrenser. Å hente syltetøyglasset fra kjøkkenet var Kenneths eneste bidrag i dette basketaket, han var så generøs at han lot Gunn få oppgaven som monsterbekjemper. Etter mye om og men, skriking, grøssing, svetting, hopping og løping fikk hun til slutt fanget monsterbillen! 

Nå ligger den under glasset og sakte men sikkert mister mer og met oksygen. Om noen dager, eller uker, er den nok død, så vi kan løfte på glasset og ta hjerteinfarktfremkalleren i nærmere øyensyn. Så, derfor er det Gunn som er dagens helt denne gangen

Vil til slutt slenge med et sitat fra Kenneth, "Jeg trudde det var bara edderkopper jeg ikke likte jeg, men det æ'kke bara det". Må si jeg det er en skikkelig barsk og tøff mann jeg har som reisekompanjong.

-Gunn