Arbeidsplassen

Ja da er tiden inne for å presentere arbeidsplassen vår de neste 13 ukene.

Vi startet allerede på mandagen etter at vi kom ned med omvisning på CAS (dagsenteret). Vi var der i ca 3 timer og ble vist rundt og fikk litt info.

Tirsdag og Onsdag var vi på universitetet for et lynkurs i skikk og kultur her i Ghana. Dette foregikk bl.a på kontoret til Mr.Abrefa, der var det mildt sagt haugen på med papirer!

CAS

Torsdag var første ordentlige arbeidsdag, den hadde vi på CAS. Der kommer gatebarna av seg selv på morgenen. Dagen starter klokka ni og varer til halv fire både for barn og voksne. Tilbudene på dagsenteret er mange. De har korte skoleøkter som inneholder lesing og skriving av engelsk og enkel matte. Det er mange av disse barna som aldri før har gått på skole, derfor enkelt nivå.

De har også sports games 2 ganger pr.uke. Da sparkes det fotball, spilles Ludo (med Afrika regler), stigespill etc. Ludoen er forresten veldig populær så fort barna har mulighet og det finnes 2 brett som ofte er opptatt.

Datarommet brukes til enkel læring og spilling 1-2 ganger pr.uke. også her er spilling veldig populært.

Det er også kokkelering som foregår her hvor det bakes for det meste kaker som selges for å skaffe inntekter. Drama klasse er det også 1 gang pr. Uke der det øves på forestillinger som fremføres fredager.

Det er også eget snekkerverksted, systue og frisørsalong som er åpent og bemannet stort sett hele tiden.

Fredager er den store dagen på CAS, det merkes også på oppmøte av barn. Da starter dagen med tegning og fargelegging noe barna synes er stor stas. Og de elsker og herme etter Gunn og meg både med samme farger som vi bruker og de samme tegningene. Etter en og en halv time med dette er det dans, sang, lek og moro samt fremføring fra dramatimene. Også avsluttes dagen med at barna dusjer og vasker klær (det kan også gjøres hver dag).

SAID

Street girls aid er en plass for unge gravide og/eller mødre. Vi fikk omvisning der også, men var nok litt uheldige med dagen vi kom for da var det prøve eksamener i afrofletting, pedikyr og manikyr så vi fikk ikke sett så mye av hverdagen der. Men det er mye av det samme konseptet med aktiviteter for barna og prøve å få dem rustet til og kunne starte en egen butikk. Her finnes det også et rom hvor mødrene kan sette fra seg barna hos en voksen som tar vare på dem mens de selv er på aktiviteter.

FIELDWORK

Tirsdag denne uken fikk vi være med Patience en av fieldworkerne ved CAS ut på oppdrag. Da besøkte vi gatene der barna sov og oppholdt seg når de ikke var på CAS. Hennes jobb var også å rekruttere nye barn som ikke hadde hørt om CAS eller av andre årsaker ikke var der. Det var noe som gjorde inntrykk på oss begge to. Da så vi litt av den virkelige hverdagen til barna.

Her er et av stedene de sover

Patience ville også at vi skulle ta oss tid en fredag kveld for å se. Det var da vi fikk se den ”tøffe” virkeligheten. Men da måtte vi ha med oss det hun kalte ”bodyguard” som kan eksempelvis være politiet mot at dem fikk litt betaling, så det må vi finne tid til.

HOPELAND

Hopeland er et sted hvor barna blir sendt til dersom de er motivert og kvalifisert for å komme seg bort fra gata. Det var et stort senter som lå litt utpå ”landet”. Der bodde de med bemanning 24/7. Mye av det samme opplegget også her som de andre stedene. Lære seg basic frisørkunnskaper, sying o.l for å kunne tjene egne penger. Her fikk de også penger for å kjøpe egen mat som de tilbereder selv. Tilskuddet til hvert enkelt barn var 1 Cedi (3 norske kroner) pr.dag. Det var alt de fikk, så de fleste spiste bare en gang om dagen.

Programmet for dagen så slik ut, fra 9-11 var det undervisning av forskjellige kategorier. Fra 11-13 var det Siesta (fritid) og fra 13-15 mer fellesundervisning. Og på hopeland hadde dem også Tv stue hvor de kunne se TV eller film som var åpen fra 15-22 og kl 22 var det sengetid for alle. Her bodde guttene og jentene i hver sine brakker. Rommene inneholdt 5 køyesenger med plass til 10 personer.  

- Kenneth -